søndag 4. juni 2017

På høyden i Everglades

Ferie er GØY!
Det er også gøy å komme hjem og se gjennom alle bildene man har tatt og se om det finnes noen blinkskudd der. Bildene i dag er fra Everglades nasjonalpark i Florida. Det er bilder av Everglades wildlife, en drøm for en som meg, som elsker å ta bilder av fugler og dyreliv.

Det var VARMT, det var fuktig, og selv med mengder av insektsspray ble det mange bitt. Veldig beroligende når guiden vår fortalte at i Everglades er det ikke først og fremst alligatorene du skal frykte, men myggen......


Det var mange av dem!



Det var flere som misunte meg zoomen den dagen :)






Det er utrolig moro å få oppleve sånt på nært hold. Vi har besøkt Everglades før og det er garantert et sted jeg kunne tenke meg å dra tilbake til senere også. Men å vasse rundt i sumpene på egenhånd gjør jeg IKKE. Dette var under trygge forhold med en guide som forklarte oss tydelig hva vi kunne gjøre og hva vi ikke kunne gjøre.

På høyeste punktet i Everglades, -et utsiktstårn.
Fikk også en tur med luftbåt. Veldig artig å suse gjennom sumpene i høy hastighet for deretter å tøffe sakte avgårde og se alligatorene svømme rundt båten.



Det er alltid godt å komme hjem igjen, heldigvis, men jeg er fristet til å hente fram ullsokkene som jeg la vekk før vi dro. Litt stor overgang fra 32-38 grader til 12 som det er i dag.

Nå skal jeg roe ned i pinsen, prøve å få jetlaget ut av kroppen og sørge for å være klar for jobb igjen til tirsdagen.

Ha en riktig god pinse!

Bibbiklem

onsdag 10. mai 2017

Motehater

Ja, det er meg, det. Selverklært motehater.
Det irriterer meg så borti natta at det sitter noen et eller annet sted og bestemmer at "i år skal vi bruke sånne klær", og så tjener de rått på at butikkene kun tar inn de moteriktige klærne, og dermed tvinger folk til å bruke dem.....

Ok, du skal få en forhistorie til dette utbruddet mitt. Jeg var på et kjøpesenter i går for å kjøpe meg en collegejakke. Ikke treningsjakke, men samme type, bare litt finere. Det hadde jeg sett for meg. Har jo hatt noen sånne tidligere som jeg har vært veldig glad i. Piece of cake, trodde jeg. Men det var det ikke. Alle sånne typer jakker var nå 10 cm kortere og mye videre. Jeg klarte rett og slett ikke å oppdrive en slik jakke med normalt utseende, bortsett fra de grå og svarte som gjerne brukes til trening.
Jeg vet at dette ikke er verdens undergang og at verden står overfor mye større kriser enn dette. Men det er bare så fryktelig irriterende. Det gjelder jo ikke bare jakker, men mange typer plagg. Har dere f.eks oppdaget at strikkajakker ikke har knapper lenger? Og at de som regel svinger UT fra midten. Har man ikke timeglassfigur fra før så får man det i alle fall ikke med sånne klær.

Her om dagen leste jeg at det nå er moderne med glidelås på baken på jeansen, og at glidelåsen helst skal være åpen. Jentens svar på saggebukser, tenker jeg. Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å fatte at noen vil gå med sånt, men så skal det jo også sies at jeg har rundet 50 (for noen år siden....)

En gang i blant kan jeg finne noen plagg jeg liker, men da kan du være sikker på at de er ekstremt utringet, enten foran eller bak. Eller gjennomsiktig. Jeg har i grunnen ikke så veldig behov for å vise fram verken valker eller noe annet. Sånt kan fint få lov til å være skjult bak klærne..... :)

Kanskje jeg er sær, men er det for mye å be om at i alle fall NOEN kan selge noenlunde normale klær. Sånne helt vanlige klær, uten masse dilldall, for de som måtte like det.

Kjære leser, hvis du vet om en butikk som selger vanlige collegejakker med glidelås og fine farger, kan godt ha hette og være litt INNsvinget i livet, så vær så snill og innta kommentarfeltet mitt. Da kommer jeg sannsynligvis til å hamstre for å ha i årene framover.

Bibbiklem  

lørdag 6. mai 2017

Kaffeprat på en lørdag

Noen ganger er det helt allright. Helt allright å nyte formiddagen i solveggen. Vaskehjelpen tar hånd om klesvasken (Miele, heter hun) og jeg har bestemt meg for å ta et par tre timer i ro og mak før jeg går i gang med å sortere klær og rydde litt i klesskapene. Kjenner behov for å pakke vekk ulltøy og votter nå, og satser på at Kong Vinter har gjort seg ferdig for denne gang.

Har lagt ei krevende arbeidsuke bak meg og etter sånne uker blir alt det nære og kjære veldig dyrebart. Jeg er så uendelig takknemlig for alle jeg har i livet mitt, -familie og venner, trygghet og nærhet. Og gode kolleger. Det er så viktig å se hva man har og være takknemlig for det, og ikke ta våre nærmeste for gitt. I min bransje blir vi daglig påminnet om at livet er skjørt og at alt kan forandre seg på et øyeblikk.

Etter det forrige innlegget mitt må jeg kanskje presisere at jeg sitter ikke her ute i Skjeberg og gråter over skogen som ble borte. Neida! Faktum er at jeg har fått et fantastisk fugleliv rundt dørene. Masse fugler jeg aldri har sett her før og du kan tro jeg koser meg. Har hengt matstasjonene foran kjøkkenvinduet igjen og jeg kjenner glede langt inn i hjertet for hver ny fugl som dukker opp.
Enda morsommere er det med ekornet. Vakre Nøtteliten har blitt mye tryggere og kommer og spiser frø under kjøkkenvinduet nå. Den eneste ulempen med det er at han trigger jaktinstinktet i de to kattene våre. Jeg håper bare han overlever! Normalt er kattene ganske late og gidder ikke å jakte så mye lenger, men det skjer noe med dem når de ser Nøtteliten.


Jeg fikk en herlig katalog i posten i dag. Før pleide jeg å få kataloger fra Ellos, Sparkjøp og Ikea, men det gidder jeg ikke lenger. Bortimot totalt uinteressant. Men når katalogen fra Home & Cottage kommer er det nesten så jeg blir litt andektig.... :) 
Da må jeg lage meg en kopp espresso og koble ut alt annet for en stund.


Jeg vet ikke hva det er med Home & Cottage som treffer meg så veldig, men jeg ELSKER den butikken. I Sarpsborg begynner de å bli kjent med meg nå, tror jeg. Jeg kan gå der i lange tider og bare NYTE synet av alle de fine tingene. Og bildene i katalogen deres er så flotte og stemningsfulle at jeg som fotoentusiast henger meg skikkelig opp i det visuelle og måten de tar bilder på. 
Ja, kall meg gjerne rar, men sånn er det.
Tenk å kunne innrede hele huset i Home & Cottage stil! Gemalen hadde nok gått fra konseptene om jeg hadde begynt å dra inn i huset de møblene jeg VIRKELIG liker. Vi har litt ulik smak, men det lever jeg godt med. Kan heller kose meg med å drømme meg litt bort innimellom. Det er helt gratis og fullstendig uten begrensninger.... Fantastisk at Vårherre har utstyrt oss med evnen til å drømme. Gjett om jeg er glad for det!

Men nå får jeg si takk for praten og prøve å få gjort litt husmorsysler også. Og bare for moro skyld vil jeg avslutte med et bilde av den enøyde katten jeg traff på Rhodos i fjor. Stakkars, lurer på hva han har vært utsatt for....


God helg!

Bibbiklem

fredag 24. mars 2017

Dagen da skogen "min" forsvant

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli SÅ lei meg når det først skjedde. Jeg har jo lenge visst at skogen ovenfor huset vår skulle hogges, men når det først skjer blir det så dramatisk. Hadde kanskje ikke sett for meg at de skulle jevne absolutt alt med jorden...

Jeg bebreider ikke bonden. Det er hans skog, og trærne skal hogges. Men det er bare det at de trærne har alltid vært der. Vi har bodd her i over 30 år, og de har vært en del av det jeg ser hver dag. De var en del av opplevelsen da vi var her og så på huset første gangen og det var utenkelig at de skulle bli borte. Skogkanten har også for meg vært en ren rekreasjon lenge. Hadde lagd meg en liten krok med benk, bord og bålpanne. Der matet jeg fuglene, og ekornene kom og spiste hver morgen kl. 6.30. Jeg kunne stå opp tidlig på morgenen, fyre opp bålpanna og spise frokost der ute. Jeg satt der og leste eller tok bilder av fuglene. Nå frykter jeg at fuglene forsvinner. De får jo ingen trær å gjemme seg i eller grener å fly inn fra.

Ja, dette var min første reaksjon og mine første tanker da jeg kom hjem fra jobb på tirsdag og skogen "min" var bort. Må innrømme at det rant noen tårer. Det ble så sårt. Var akkurat som det ikke var "hjemme" lenger.
Men så har dagene gått og sakte men sikkert har jeg begynt å venne meg til det. Jeg begynner faktisk å se noen klare fordeler, og det hadde jeg ikke trodd. Når trærne er borte får vi sol mye tidligere på morgenen. Ja, i det store og hele har det blitt MYE lysere rundt oss. Det var veldig koselig å se sola skinne inn gjennom kjøkkenvinduet her en morgen. Det har faktisk ikke skjedd før, såvidt jeg kan huske. Det er også sunt for huset å få mere luft rundt seg, og jeg tipper at plenen foran kjøkkenvinduet kommer til å få bedre kår framover. I går kveld så jeg også stjernehimmelen gjennom kjøkkenvinduet. Nydelig!
Hva så med fuglene? Vel, de er jo vant med å få mat her, så de har funnet veien tilbake. De dukket opp i går morrest, og du kan tro det var en lady som jublet da jeg så dem. Da ble det både takk og lov og halleluja! Fuglematerne henger nå på skjulet og der er det full aktivitet. Når de har fått ut tømmeret skal jeg nok få rigget til en koseplass igjen, selv om det blir uten skogen i umiddelbar nærhet.

Joda, jeg er bare positiv nå. Selv om jeg fortsatt synes det er litt rart og snaut her, så er det absolutt "hjemme", og nå får vi bare lete etter nye muligheter til å gjøre det trivelig.

Bibbiklem 

onsdag 15. mars 2017

De enkle gleder i livet


Endelig! Jeg kjøpte meg et lite søtt sett til å plante urter i for noen måneder siden. Egentlig var det tenkt som julegave til noen, men så fikk jeg så lyst på det selv at jeg gjemte det langt inn i skapet..... Jada, du gjør sikkert sånn noen ganger, du også!
I kveld fikk jeg sådd frøene, så nå blir det snart urter på kjøkkenet. Koselig. 
Jeg får alltid en følelse av at jeg muligens kan ha litt grønne fingrer når våren kommer, men det viser seg ofte at det bare er et sterkt ønske. Et eller annet skjærer seg som regel. Men tre urtekrukker skal jeg klare å håndtere.
En sommer hadde jeg en kjempeflott krukke med basilikum og en med timian. De vokste seg store og robuste, jeg hang kvister til tørk på kjøkkenet og det luktet så godt. Neste sommer skulle jeg prøve igjen, men da var det helt umulig. Basilikumen ville ikke trives, så jeg måtte bare gi opp! Har ikke prøvd siden. Men nå har jeg lest meg opp litt og tror det skal gå bra :) 


Farger er lettere å håndtere, synes jeg. Har forelsket meg i disse akvarellblyantene og diverse andre ting jeg har anskaffet meg. Lek med blyant og farger er min store avkobling for tiden og jeg har oppdaget måter å gjøre ting på og teknikker som jeg aldri har vært borti før. Kjempeartig! Enkelt og elementært, -da henger ladyen også med og kan kose seg.


Det handler om å gjøre ting som gir energi i stedet for å tappe. Det er altfor mye som tapper en for energi i dagens samfunn. Mer enn noen gang tror jeg på å senke farten og ikke føle at man har sløst med tiden hvis man bruker mer enn et kvarter på ett eller annet. Det er godt for sjelefreden å ta det med ro. Husk det!

Bibbiklem





lørdag 11. mars 2017

NÅ er det vår

Bilde fra google
Jeg skjønte det plutselig da jeg hørte en velkjent lyd. Det er ingen vakker lyd, men jeg elsker den. Jeg hører den hver vår og høst. Svaner i flokk. De bråker noe aldeles forferdelig, men det er en lystig lyd i mine vårlengtende ører. Hver vår kommer de i flokker over jordene her. Mange! Vi bor tydeligvis midt under reiseruta deres. Jeg har ofte tenkt at de må jo bruke fryktelig mye energi på å lage den lyden hele tiden. Grunnen til at jeg tenker det er at da jeg skulle føde mitt første barn fikk jeg streng beskjed fra jordmor Stomperud om å holde munn og ikke lage masse lyder. Jeg skulle heller bruke kreftene på å presse!! Så da tenker jeg at de kanskje burde holde munn og bruke kreftene på å fly.... Men lyden tjener helt sikkert en hensikt og jeg bør slett ikke blande meg borti hvordan fuglene kommuniserer. Der stiller jeg svak, for å si det sånn :)

Men i alle fall; alle vårtegn mottas med takk. Bortsett fra møkkete vinduer (et sikkert vårtegn) og støvete hus. I dag har jeg lagt litt kjærlig omsorg i rengjøring, siden jeg skippa det forrige helg. Og når jeg først begynner å se meg rundt går det opp for meg at det skal en del mer til enn LITT kjærlig omsorg for å få alt på stell. Men er det så nøye, da? Heldigvis er jeg ikke der jeg var før, at jeg fikk helt hetta hvis ting ikke var tipp topp. Nå er det masse som ikke er på stell, og hetta har blitt borte. Takk og lov. Nå begynner jeg å glede meg til å gjøre klar grillkroken vår, finne fram utemøbler og nyte sola. Akkurat nå sitter jeg faktisk med kaffekoppen i solveggen og synes livet er fantastisk!

De siste dagene har jeg gjort en ny oppdagelse når jeg har lest bibelen. Jeg ser at gjennom hele Skriften driver Gud og utbroderer hvem han egentlig er. Han forteller sitt folk: Se på meg, se hva jeg har gjort, se hva disse hendene har fått til. Jeg spente ut himmelen og grunnla jorden, jeg skapte alt og gav det til dere. Jorden er en skammel for mine føtter, -så stor er jeg. Hvorfor går dere rundt og frykter da? Jeg er deres skjulested, jeg dekker dere og dere finner ly under mine vinger, jeg holder min hånd over dere og dere er mine. Hvorfor tør dere ikke å stole på meg? Tror dere ikke at jeg står bak mitt ord? Tror dere ikke at jeg har makt til å oppfylle mine løfter, eller tror dere ikke at jeg VIL oppfylle mine løfter? Hvorfor setter dere spørsmålstegn ved min trofasthet og min miskunnhet? Jeg ELSKER dere jo! Dere sier at dere tror på meg, men oppfører dere som om jeg er en svikefull og lunefull Gud. Mitt Ord er sant, mine løfter er sanne, men dere erfarer det ikke fordi dere ikke våger å handle på mitt Ord. 

Det er ingen fordømmelse i dette. Jeg opplever at Han heller oppmuntrer meg til å ta Ham på ordet, stole på Ham og ikke la meg vippe av pinnen av ting som kommer i min vei. Noen ganger må vi ta noen trosskritt, tro før vi ser, fordi vi vet at Han er trofast og ikke vil svikte oss. Han maler i alle fall sin storhet ut for meg nå om dagen og jeg blir så overveldet av det jeg ser. Jeg mediterer på Hans ord, og da blir Han stor i mitt hjerte. Og nær.

Vel, dette var noen tanker denne lørdagen. Nå skal jeg straks avgårde og feire svigerinne og svoger som tilsammen feirer 165 år i dag. Det er virkelig noe å feire!

Ha en strålende lørdags ettermiddag og kveld, du også.

Bibbiklem






lørdag 4. mars 2017

Tipp topp lørdag

Det er vår i lufta. Det store snøfallet i går, som skapte total kaos på østfoldveiene, har ikke satt noen stopper for vårfornemmelsene. Det er bare sånn det skal være i mars; skiftende, men med mange vårtegn.

Jeg har tatt med meg skrivesakene ut i dag og sitter og nyter lunsjen i skogkanten. Fuglene har visst annet å gjøre enn å besøke meg, men jeg hører det er liv i tretoppene. Fra bålpanna kommer koselige knitrelyder, og den sørger for å gi meg den varmen som man trenger utendørs på denne tiden av året.
I koppen har jeg hjemmelaget indisk te, søt og god (den lages av melk i stedet for vann og tilsettes en del krydder. Nydelig).

Kort sagt så har jeg en perfekt lørdag!

Jeg har egentlig masse jeg skulle ha gjort i dag. Inne står det to store kurver med klær som skulle vært bretta eller strøket, huset har behov for helgerengjøring og på vaskerommet er det klær som skulle vært putta i maskinen. Men vet du hva, -akkurat i dag blåser jeg i det! I stedet har jeg spredt tusjer, blyanter og pensler utover spisebordet og lekt meg med tegning og skrift. Jeg er jo så "dum" at jeg har begynt med noe som heter Bullet Journaling (google det, så finner du fort ut hva det er). Min niese Merethe satte meg på ideen da hun postet noen bilder på Instagram og jeg var solgt fra første øyeblikk. Jeg fatter ikke at jeg, som aldri har klart å finne en 7. sans som jeg har vært fornøyd, ikke har tenkt på dette før! Nå har jeg en journal som både er veldig praktisk, veldig personlig og full av alle mine kreative kromspring. Er fortsatt i startfasen og hermer mye etter andre, mend et kommer seg :) Når man starter med en ny hobby åpner det seg gjerne en ny verden også, og det er mye fra eBay som har havnet i postkassa mi i det siste (hysj hysj).




Jeg har også gått meg en lang tur i dag. Har stoppet opp og lyttet til alle lydene i skogen. Det fikk meg til å tenke på Salme 23 i bibelen "....han leder meg til hvilens vann". Hvor avslappende og godt er det ikke å lytte til en klukkende bekk. Det tilfører sjelen noe godt. David i bibelen hadde erfart det, han også, - derfor brukte han det som et bilde på hvordan det er å finne hvile hos Herren.
Det ble faktisk en litt spesiell tur i dag. Jeg sa til Jesus da jeg gikk ut døra at "...i dag vil jeg gå tur sammen med deg, Herre. Jeg vil holde deg i hånda hele veien og nyte å være sammen med deg." Du synes kanskje jeg er rar, men det er sånt forhold jeg har til Ham. Ikke stivt og tilgjort, men enkelt og barnslig.

Jeg vet jeg skrev for litt siden at jeg skal prøve å poste innlegg på bloggen én gang i uka. Ok, det skar seg ganske fort. Beklager det. Intensjonen var god, men jeg har ikke klart å følge det opp. Jeg får skrive når jeg føler at jeg har noe å si. Når sjelen min er rolig og tankene klare. Sånn som nå.

Jeg håper at du også har en god lørdag. Har du kamper å kjempe, så finn deg noen hvilepunkter. Jeg har selv kjempet noen kamper den senere tid og har fått lære meg hvor viktig det er å fokusere på de riktige tingene. Grav deg ikke ned i uro og bekymringer. Jesus har oppfordret oss til å kaste all vår bekymring på Ham, for Han har omsorg for oss.

God helg fra meg!

Bibbiklem

mandag 30. januar 2017

Ladyen frisker opp i gamle kunster

Jeg er veldig svak for vakker håndskrift. I sommer fikk jeg se en bibel som var skrevet for hånd med sirlig skrift og masse ornamenter. Det er bare SÅ elegant. Og alle disse snuttene som ligger på nettet av dem som virkelig kan kalligrafi og vet hvordan man skal håndtere en pensel eller fyllepenn....jeg digger dem!

Hadde selv en periode da jeg lekte meg mye med sånt. Kjøpte meg et par bøker og leste, trente og skrev så blekket spruta. Veldig artig hobby. Og tror du ikke jeg har fått litt tenning på det igjen? Kom over et par bilder på Pinterest og så var gnisten der på nytt. Fant fram de gamle pennene og bøkene mine, og i ettermiddag har jeg virkelig kost meg. Selvfølgelig merker jeg at det er år og dag siden jeg har tatt i en fyllepenn, men samtidig kjenner jeg at det ligger i hånda og at det kommer ganske lett.


Sånn ser kjøkkenbordet mitt ut i kveld. Masse inspirasjon å hente på nettet. Og godt å koble av med noe man trives med.

Dette var bare en liten "titt tei" fra meg på en helt vanlig mandag. Hvem vet hva jeg finner på til neste gang vi snakkes :)

Bibbiklem

søndag 22. januar 2017

Sunday feeling


Jeg husker fra jeg var barn at søndagene alltid hadde en egen følelse. Det var litt mer forskjell på hverdag og helg den gangen.

Vi sov gjerne litt lenger, -i alle fall de av oss som ikke måtte i fjøset. Når fjøsstellet var over senket det seg liksom en ro over heimen. Mamma lagde middag, og som regel var det kjøtt av ett eller annet slag, og brun saus, poteter og grønnsaker. Eller lapskaus. Og så vidt jeg husker hadde vi gjerne dessert på søndagene.

Etter middag havnet gjerne pappa på sofaen, der han tok seg en høneblund. Oppvasken var det så ymse hvem som tok. For det meste var det nok mamma, men motvillig måtte vi stille opp, vi ungene også. Jeg har aldri vært glad i oppvask, men det gikk veldig mye lettere hvis én vasket opp og én tørket. Er veldig glad for at jeg har oppvaskmaskin i dag :) Det var alltid en god følelse når oppvasken var tatt og kjøkkenet var ryddet.

Litt ut på ettermiddagen var det tid for ettermiddagskaffen. Lyden av kaffekjelen som "summet" på ovnen er fortsatt en godlyd for meg. Derfor bruker jeg alltid kaffekjele når vi er nordover på ferie. Det hører liksom med. Og så den lukta da, som spredte seg i huset når kaffen var fylt på og den stod og trekte.
Noen ganger hadde mamma en kake på lur. Andre ganger kunne det være tynne brødskiver med nyrørt syltetøy på. Eller kanskje ble det hentet opp noen lefser fra fryseren, og hadde vi gomme i tillegg var det lykke på jord.
Kaffekjelen vår var nok ikke så blank som denne jeg fant på nettet... :)
Jeg husker forresten veldig godt hvordan jeg begynte å drikke kaffe. Mamma og jeg hadde vært i skogen og plukket tyttebær. Da vi kom tilbake rørte mamma tyttebærene med mye sukker og en del vaniljesukker. Hun lagde kaffe og skar opp skiver av nystekt brød. Husker vi satt ved kjøkkenbordet med hver vår kaffekopp og skiver med rørt tyttebærsyltetøy. Det smakte himmelsk! Fra da av har jeg vært glad i kaffe :)

Bilde lånt fra godt. no
Grunnen til at jeg skriver dette er at i dag har jeg gått med akkurat den samme søndagsfølelsen og det har brakt fram alle disse gode og koselige minnene. Det er rart hvor mange minner som er knyttet til lukter. Jeg har lagd kjøtt i brun saus til middag i dag, og da jeg kjente lukten av brun saus kombinert med at det er søndag ble jeg satt tilbake i tid. Må innrømme at tårene har presset på litt og at jeg har kjent på savnet etter mamma i dag. Det kommer når man minst venter det. Skulle gjerne hatt så mye mer tid med henne......

Jeg ser at det er de små tingene som sitter igjen som gode minner. Noen ganger lurer jeg på om jeg har klart å formidle sånne ting videre, til mine egne. Om de har sånne øyeblikk som om noen år vil være betydningsfulle for dem også.... Jeg håper det, og det finnes heldigvis fortsatt mulighet til å skape nye minner.

Jeg håper din søndag også er fin. At det er en dag da du slapper av og henter nye krefter. Hverdagen kan kreve ganske mye av noen og enhver av oss, og det er godt å ha en dag å koble av på innimellom. Jeg er i alle fall helt avhengig av det.

Bibbiklem 




søndag 15. januar 2017

En introverts bekjennelser

For et par år siden lærte jeg et nytt ord, og jeg har funnet en definisjon på meg selv som jeg egentlig har lett etter hele livet, ubevisst.
Introvert. Jeg syntes det var et rart ord da jeg først hørte om det, men etter hvert som jeg begynte å lese om hva det innebar ble jeg mer og mer glad i det. Jeg forstod at jeg ikke var helt på jordet, men at det faktisk er mange som meg, med denne type personlighet. Tror jeg såvidt har vært innom det før, men nå har jeg lyst til å utdype det litt.


Neida, jeg er ikke sjenert eller innesluttet. Det slet jeg nok med i barndommen og ungdomsårene, men det er over. Jeg er faktisk veldig utadvendt og kan virke svært så sosial i mange sammenhenger. Jeg er trygg på meg selv og har ingen store komplekser eller dårlig selvbilde. På tross av det blir jeg veldig fort mett når det er for mye mennesker, for mye prat og styr rundt meg. Jeg klarer ikke å hente energi når det skjer for mye. Da lengter jeg bare til mitt eget selskap, der jeg kan reflektere i fred og ro.
Jeg har alltid trivdes i mitt eget selskap, og det er først nå jeg klarer å se sammenhengen. Som barn kunne jeg sitte i timesvis på gulvet og leke alene. Jeg levde meg inn i leken og jeg kjenner fortsatt den følelsen jeg hadde når jeg kunne få sitte og leke i fred og ro. Gruppearbeid har alltid vært et mareritt for meg og jeg mister fullstendig evnen til å være kreativ når jeg har høylydte og dominerende mennesker rundt meg. Da trekker jeg meg tilbake og venter på min mulighet til å gjøre mitt. 

Jeg har en svært kreativ indre verden, men jeg er helt avhengig av ro for å gjøre nytte av den. Ro er egentlig det jeg trenger aller mest for å fungere i livet mitt. I den verden vi lever er det ikke lett å finne den roen, derfor føler jeg ofte at jeg går på akkord med meg selv. Noen ganger blir jeg helt desperat etter å få den tiden for meg selv som jeg trenger for å fungere. En tur i skogen eller å sitte ved sjøen og bare betrakte og lytte, -sånt gjør underverker for meg. Eller en time i skogkanten med bålpanna og fuglekvitter. Da lades batteriene og overskuddet kommer tilbake. Men de tidene da kalenderen er full hver dag og jeg alltid er på vei til ett eller annet, ja, da forsvinner kreftene fra meg som sand mellom fingrene.

Smalltalk er også noe som introverte mennesker opplever som svært unødvendig. Før tenkte jeg at det hadde litt med min nordnorske væremåte å gjøre. Vi kan jo være litt direkte, vi nordlenninger. Men nå har jeg funnet ut at det har mer med min introverte personlighet å gjøre. Jeg hopper med glede over smalltalk. Når noen jeg ikke har snakket med på lenge ringer meg synes jeg det er slitsomt med alle høflighetsfrasene de må igjennom før de kommer til poenget. Og når jeg selv må ringe til folk jeg ikke har snakket med på lenge hopper jeg elegant over smalltalken. Det blir gjerne noe sånt som dette: Hei, det er Birgit. Du, jeg lurte på.......osv. Etterpå kan jeg tenke at jeg burde kanskje ha spurt hvordan de har det...hehehe. Og når vi først er inne på dette med telefonen så skriver jeg heller 100 meldinger i stedet for å ringe. Jeg liker det bare ikke! Gjennom hele livet har jeg følt at jeg uttrykker meg mye bedre gjennom å skrive enn å snakke. Da får jeg tid til å tenke igjennom og reflektere over ordene før de slippes løs. Jeg kan gå på dybden og det som kommer ut er gjennomtenkt og utprøvd.



Selv om introvert og ekstrovert er to forskjellige personlighetstyper tror jeg ikke på å definere seg for mye med dem. Derimot er det veldig greit å kunne forstå seg selv og være våken på hva som gir energi og hva som tapper en for krefter. Det finnes også et stort spekter mellom disse to personlighetene, og mange av oss vil kunne kjenne oss litt igjen i begge. Og så er det litt godt å vite at man ikke er helt alene om å være litt "rar", og at det faktisk er en årsak til at man reagerer som man gjør. Det er et interessant tema, men jeg tror ikke det er lurt å bruke sin introverte personlighet som unnskyldning for ikke å ta noen utfordringer. Jeg mener, selv om jeg hater smalltalk så innser jeg at jeg faktisk bare må komme meg gjennom det noen ganger, av ren høflighet. Og selv om jeg av hele meg skulle ønske å slippe å ta en del telefonsamtaler så må jeg uansett gjøre det. At jeg aldri blir komfortabel med det er en helt annen sak.....

Ønsker deg en stille, rolig og avslappende dag hvis du er en introvert, og en dag med full fart og masse folk hvis du er en ekstrovert :)
Vi sees.

Bibbiklem